I just had to tell you so
En tanke her, en tanke der – livet.
Uorden

Det er søndag formiddag, jeg sitter her med min kjære EkteMann og spiser brunsj (ettersom vi stod opp for sent til å kalle det frokost), vi hører deilig Stan Getz-jazz strømme ut av platespilleren, vi har aviser og interiørblader liggende klare for grundig gjennomlesning og vi har kaffe laget av nykvernet kaffebønner i koppene våre. Idyllisk?Så absolutt! Falskt og forherligende? Så absolutt ikke. Dette er ekte og ikke «stylet» på noe vis. Dette er vår formiddag akkurat nå, og vi nyter den. Vi slumrer rundt i komfortable klær og kjenner på at søndagen ligger klar og ubrukt foran oss. Likevel, dette er naturligvis kun et utdrag av vår virkelighet. Det er ikke den hele og fulle sannheten om oss, vår verden og vår søndag. Vil du lese litt mer om hvordan jeg har det akkurat nå? Jeg liker deling og jeg liker å kunne dele flere sider av sannheten, men det betyr ikke at

Les mer

I hektiske tider flyter det. Hva det er, varierer nok fra tid til annen, men for min egen del betyr det at det aller meste flyter, til tross for at ting likevel ser forholdsvis ok ut hjemme hos oss. At venner og kjente kan komme hjem til oss og synes at ting slettes ikke ser så ille ut og at vi overdriver mer enn en smule, men dette skyldes rett og slett at vi er hjertelig glad i vår kjære vaskehjelp og at vi ellers er særdeles effektive og gode på overflaterydding. Det som gjør at ting flyter i mitt hus (både i fysisk og psykisk betydning av ordet), er alt det andre; Det er alle papirer som i utgangspunktet ligger pent og ryddig i en bunke, men som helt klart burde vært sortert, kvittert på og plassert i et system. I et system i en perm som burde stått

Les mer

Dette er blogginnlegget som ikke bør skrives.  Faktisk blir dette blogginnlegget antakelig såpass kleint at jeg herved på det sterkeste vil fraråde deg å lese videre. Eller – jeg vet jo ikke om kleint er ordet jeg vil bruke i etterkant, men jeg vet at det blir veldig anderledes fra hvordan blogginnlegg bruker å være på min blogg. Til tross for en salig blanding av temaer, liker jeg å tro at det er en viss forutsigbarhet i forhold til hvordan blogginnleggene skrives her. Men ikke denne gangen. Det er skummelt. Jeg vet nemlig ikke hvor dette blogginnlegget vil ende og det er aldri en god start når man vil skrive et blogginnlegg. Når man kjenner på kropp og sjel at det er høyst nødvendig å skrive et blogginnlegg, men man vet ikke helt hvorfor. Eller hvordan. Eller om hva. Når målet med blogginnlegget er å få ut gruff og få

Les mer

Det er godt mulig at dette er helt fåfengt på min lille, forsømte og fullstendig forrvirrede blogg – men jeg gir det et forsøk likevel. Jeg har sikkert et titalls blogginnlegg jeg gjerne skulle ha skrevet av meg på denne bloggen, og jeg vet at det egentlig er høyst nødvendig for meg å få ting ut. Men enn så lenge forsvinner tiden fra meg og derfor tenkte jeg ta en fiffig omkjøring fra det jeg egentlig vi si og skrive om, med dette sosiale eksperimentet mitt. Fra tid til annen stiller noen meg spørsmål av ulike art og på ulik form, og jeg svarer så godt jeg kan villig vekk. I hvert fall når jeg husker å gjøre det og om ikke henvendelsen forsvinner i gründerliv, todo’s og familiens gjøren og laden. Nå tenkte jeg la dere spørre meg om hva det måtte være  – jeg lover å være en

Les mer