I just had to tell you so
En tanke her, en tanke der – livet.
Hverdagslykke

Jeg har meditert og trent yoga i 21 dager på rad* – hvordan i alle dager skjedde dette?   Jeg har de siste årene blitt stadig mer fascinert av yoga, meditasjon og det levesettet jeg opplever er forbundet med disse disiplinene. Det har sneket seg inn en nysgjerrighet for et mer balansert liv, med rom for lading, ro og god mental helse – i tillegg til et generelt og evigvarende ønske om en sunnere livsstil med flust av energi og glade dager. Jeg ønsker ikke mer ro og lading fordi jeg ønsker at livet generelt sett skal bli roligere, heller det stikk motsatte; jeg vil håndtere og opprettholde et hektisk og innholdsrikt liv, men på best og mest forsvarlig måte. Jeg er nok født med en en generell positiv grunnholdning i meg og er en veldig livsglad person. Jeg har mye energi og et stort behov for å være sosial og ha mange baller

Les mer

//Turen er sponset av VisitDenmark   Med en liten gest, et godt smil, litt hjelpsomhet eller genuin omsorg kan mennesker utgjøre en stor forskjell for folk rundt seg, og kun ved små justeringer kan de påvirke opplevelsene og inntrykkene folkene sitter igjen med. Det finnes endel mennesker blant oss som har en utpreget evne til å virkelig se menneskene rundt seg. Se dem på en måte som gjør at det legges merke til av den det gjelder. Du vet – de menneskene som møter, og holder, blikket ditt mens de snakker med deg, de som åpner dører, spør om de kan hjelpe eller bare lurer på hvordan du har det? De menneskene der, ja. Tenk om vi alle forstod hvor lite som faktisk skal til for å skape ekstra gode opplevelser for hverandre! Tenker vi ofte nok over hvor lite som faktisk skal til? Er vi bevisst hva vi selv gjør, hvordan vi selv er og hva

Les mer

For drøyt 30 år siden vokste en snusfornuftig, glad, vitebegjærlig og argumenterende småjente opp på Nesodden. Hun hadde hodet fullt av planer, tanker og spørsmål, og gjorde sitt beste for å sjonglerte livet som storesøster, datter, venninne og klassens flinkis som best hun kunne. Gjennom oppveksten var livet stort sett veldig fint, men av og til kjente hun hormonene bruse og irritasjonen bygge seg opp. Av og til var hun helt sikker på at akkurat hennes liv var ekstra kjipt. Ingen hadde så diltende småsøstre, så strenge foreldre, så baksnakkende venninner eller så kjipe klassekompiser som hun hadde. Av og til ble hun overbevist om at det ikke var noe i hele verden som kunne bedre på denne situasjonen. Noen gang. Faktisk ikke så lenge hun levde, det var hun helt sikker på da hun smalt med døren inn til rommet sitt, akkurat så hardt at det dirret i Block Watne-veggene i hele huset. Så feil kunne jeg altså ta.

Les mer

Akkurat nå sitter jeg ved vårt kjære spisestuebord, med med mine nærmeste rundt meg. EkteMannen pløyer gjennom IKEA-katalogen for å finne lure løsninger til noen av våre mange oppbevaringsutfordringer. Småtrollene fniser over et slag yatzy, med kreative diskusjoner over hvordan disse reglene egentlig er. Og Husfrua, altså jeg – jeg koser meg med å la tankene få løpe fritt i denne bloggen. Litt vel idyllisk, tenker du? Lørdagsidyll ♥ Absolutt, men dagen vår begynte ikke på denne måten. Dagen i dag begynte med gruff. Denne dagen som lå foran oss ubrukt og helt uten planer – alt lå til rette for at vi skulle ha en kjempefin lørdag. Likevel var det noe gruff som lå i veien… Gruff som føltes udefinerbar, men som kom til syne ved at vi alle fem var litt grå. Litt flate i ansiktet, litt nebbete mot hverandre, litt ute etter å få noe å krangle om.

Les mer