I just had to tell you so
En tanke her, en tanke der – livet.
Engasjement

Hvorfor blir mange barn av lærere, ofte selv lærere? Hvorfor blir mange advokatbarn, ofte advokater selv? Om man spør foreldre flest, vil jeg tro de fleste sier; «Jeg vil at mitt barn skal bli lykkelig og at mitt barn skal få velge den utdannelsen og det yrket det selv vil!» Mange foreldre tenker nok også; «Jeg skal ikke legge det samme presset på mine barn, som jeg opplevde å få fra mine foreldre. Mitt barn skal få lov til å velge helt selv, det aller meste er okay og så lenge barnet mitt er lykkelig, er jeg godt fornøyd!» Men – mener vi virkelig dette?   Jeg har blitt oppfordret av NHO til å skrive noen ord om barn og utdanning (uten noen føringer for tema eller annet),  og benytter anledningen til å bli mer bevisst min rolle som utdanningsrådgiver og rollemodell for våre barn.   Om foreldre flest har det

Les mer

Dere som følger bloggen min, er venn med meg på facebook eller følger meg på twitter, har muligens registrert at jeg har vært litt mindre til stede enn vanlig. Litt mindre synlig og jeg har delt litt mindre enn vanlig. Jeg legger ut noe hist og her, men jeg har ikke hatt tid, energi eller overskudd til å være meg selv i sosiale medier den siste tiden – og det plager meg. Jeg er nok mer usikker på om det plager noen av dere 🙂 – men det plager altså meg. Jeg har behov for og jeg liker å dele, og jeg har blitt avhengig av å skrive for å sortere tanker, strukturere følelser og ikke minst; jeg lærer mye av det. Sånn har det blitt og sånn trives jeg med at det skal være videre også. Er det noe som virkelig tapper meg for energi, så er det når jeg føler

Les mer

Av og til lurer jeg på om jeg har gått glipp av noen spesielt viktige møter i livet mitt. At jeg på den måten har blitt forbigått i beslutningsprosessen i forhold til store avgjørelser. Store avgjørelser i mitt liv, og så har ikke jeg fått møteinnkalling? På møtet skulle jeg eksempelvis bli konfrontert med avgjørelsen jeg måtte ta i forhold til hvor fort deler av mitt liv skal utvikle seg videre. Det er et møte jeg aldri fikk gått på. Den ene dagen får man barn, tørker gulp og ser små riskorn vokse frem inni munnen til de unge håpefulle. Den neste dagen gliser de mot deg med et smil som viser en munn full av alt annet enn dette ene riskornet. Den neste dagen begynner de på skolen. Jeg synes ikke dette er riktig. Jeg synes at jeg burde få et valg på et eller annet egnet tidspunkt. «Er

Les mer

Man gjør kanskje ikke slikt lenger, setter fjær i hatten til folk. Kanskje har man aldri bedrevet slikt heller, men jeg velger å bruke uttrykket allikevel. Jeg ser for meg at det å sette en fjær i hatten betyr at man føler seg stolt. At man har lyst til å synes, man har gjort noe fint eller oppnådd noe bra – og man unner seg selv å være lite norsk og late som man ikke er preget av Jante-loven. Det gjør naturligvis at man står laglig til for hugg, men det vet man og det er helt okay. Jeg velger herved å sette en fjær i min egen imaginære hatt.  Årsaken til denne markeringen, er at mitt lille kjøkkenbordfirma, VU, har tatt et stort skritt. Dere som har fulgt denne bloggen en stund, vet at fra jeg startet opp i slutten av desember 2009 og til nå, har alt gått overraskende

Les mer