En av Arvingene uttalte denne helgen, til full hodenikking fra resten av banden; «Jeg tror ikke vi skal bekymre oss så mye for problemene med regnskogen – vi har vår egen regnskog her hjemme». En liten overdrivelse, men jeg innrømmer at det begynner og bli greit med grønne planter hjemme hos oss nå. Og jeg elsker det!

 

Å få noe til å vokse og gro. Å følge med på utviklingen og lære dem å kjenne. Elsk! 

 

Jeg gleder meg til å komme hjem til plantene mine

Da jeg var i, og på reise til og fra, Riga denne uken, gledet jeg meg veldig til å komme hjem til Arvingene våre. Naturligvis. Men, jeg gledet meg tullete mye til å komme hjem til plantene mine også. Da jeg dro så jeg at det var flere avleggere, som nå var klare for å komme seg over i jord. Det var også flere av de grønne planetene mine som gjerne kunne deles opp og tas stiklinger av. Det å lage nye planter av noe jeg har, og la det få leve videre her eller hos noen andre – jeg elsker det!

Porselensblomster (til venstre) og porselensplante (til høyre), sammen med avleggere av pengeplante og Pilea.

 

Grønne fingre? Neida, det trengs ikke!

Jeg har alltid likt grønne planter, og jeg har bare blitt mer og mer glad i både inneplanter og hageliv etter som årene har gått. Det er lite som er så tilfredstillende som å se en plante vokse, gro og trives. Så er det naturligvis tilsvarende trist om planter jeg har hatt lenge, ikke vil leve sammen med oss lengre. Heldigvis har ikke det skjedd alt for ofte, og ikke med noen av de eldste og kjæreste plantene jeg har, men det er klart det skjer i ny og ne at noe ikke trives så godt som jeg vil.

Men, veldig skjøre planter som krever alt for mye av meg, de har jeg rett og slett ikke. Det er nemlig ikke sånn at jeg nødvendigvis alltid er like snill og konsekvent med plantene mine. Jeg er ikke en av dem som alltid vanner fredag ettermiddag eller som dusjer plantene før jobb to-tre ganger i uken. Jeg bærer heller ikke plantene opp og ned og ut og inn av rom, for å gi de best mulig vilkår. Nei, de må tåle endel om de skal bo hos oss, og det synes jeg i grunn de aller, aller fleste planter ser ut til å gjøre.

Hele denne paraplyplanten stod sammen med den øverst i innlegget, men jeg tror den skal få det fint på egenhånd. Fikenplanten har fått kommet inn for vinteren, så får vi se om vi kommer til å spise selve fiken-frukten etterhvert…

 

Når en plante kan bli til flere – og jeg blir oldemor!

Denne helgen har gått med til plantestell, og litt hagestell. Jeg har beskjært min enorme Monstera, og tatt av mange stiklinger som nå skal få nye hjem. Jeg har blitt oldemor!  Altså, den måten at min første Pilea sin baby, har fått nye babyer. Nå skal disse få reise ut i verden og finne nye hjem. Jeg har også delt min gigantiske paraplyplante, til to store planter, og ellers har flere planter fått nye potter og ny jord.

Jeg har for første gang handlet det som kalles levende jord fra www.godvar.no, og jeg skal innrømme det lett; det var etter påvirkning fra instagram-historiene til Belinda Jacobsen, og den forholdsvis nye bloggen hennes, Plantemagasinet.no – og de videoene hun har lagd med Morten Bragdø og andre fra GodVår-butikken. Jeg lærer masse av dem. Jeg har nå kjøpt næring til jorden, GodVår sin Lupin & HønePøne (ikke gjødsel, men næring), så det har alle nye og gamle planter fått, og jeg er veldig spent på å se hva det gjør med plantene mine fremover.

 

Monstera-stiklinger på vent før de kommer til sine nye hjem, og en Humle ute som har vokst seg opp snart to etasjer. Fra ingenting i vår, til opp hele rekkverket på én sesong. Hvem blir ikke glad av sånt? 

 

Grønt inne og rosa ute!

Etter å ha brukt omtrent hele lørdagen på grønne planter inne, tok jeg turen ut i hagen i dag. Jeg får mange råd fra flinke Anne som driver Moseplassen, og hun bekreftet nylig det jeg selv mente; man skal ikke klippe ned og rydde i beddene sine ute nå på høsten. Det visne bladverket og annet som er i beddene er det som beskytter plantene i løpet av vinteren. Om du vil rydde, så er våren tiden for det. Men – det er koselig å vandre litt rundt i hagen, likevel…

 

Denne syrin-hortensiaen er helt nydelig! Den begynner med hvite blomster, men så blir blomstene mer og mer rosa – og til slutt brune, når de er visne. Helt nydelig! 

 

La oss overleve vinteren sammen, kjære Pelargoniaer!

Jeg har noen ganske store og fine pelargoniaer som jeg er veldig glad i. Disse vil jeg gjerne at skal overvintre til neste år. Det er fortsatt langt unna frost på nettene her, så de kan stå ute en stund til. I dag fikk vi renset dem for visne blader, blomster som var på hell og litt sånt. Og ikke minst; vi har nå lagt en plan for hvor vi skal ha disse inne i huset. Vi har ingen mørk kjeller vi kan sette plantene i, men jeg satser på at et forholdsvis kaldt og lyst soverom (vårt) skal duge. Det blir spennende å se …

Vår trofaste Hortensia, i de deiligste rosa- og lillafarger trenger absolutt ingenting fra oss. Den dukker opp trofast og glad også neste år. Pelargoniaen derimot, den må stelles litt ekstra med og tas med inn når det blir frost. Håper den vil leve videre neste år! 

 

Et hot tips til slutt: Grønn oase

Forresten, om du er glad i grønne planter sånn som meg, så anbefaler jeg at du blir med i den inspirerende facebookgruppen, Grønn Oase, drevet av vår egen kjære prosjektleder, Christine Krieg. Hun har også en instagram-konto for prosjektet sitt, @gronnoase, og der plukker jeg både opp tips og råd, og ikke minst; inspirasjon til nye planter jeg ønsker meg!

Har du noen du henter inspirasjon og kunnskap av?
Del gjerne med alle i kommentarfeltet, så sprer vi grønn glede videre! 

 

❤︎

Vil du være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, hvor enn sporadisk de kommer,
anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen

Følg meg gjerne også på instagram / snap: @ astridvu.