Dagene som flyr forbi nå, er litt som dager i limbo-land for meg. Litt ferie, litt jobb – og mye klargjøring for høsten. Ungene har ikke begynt på skolen enda og det er booket inn ytterst få møter og slettes ingen foredrag eller kurs i firmaet vårt. Derfor, selv om vi jobber en god del for kundene våre (og har gjort det sommeren gjennom), er det en helt annen ro over dagene våre enn det er til vanlig. Det er ingen store prosjekter med korte deadlines som prioriteres – og det frigir tid til ting som har stått på ønskelisten min lenge.

Stell av grønne planter, min mentalhygiene

Det å potte om stueplantene mine for eksempel. En særs triviell aktivitet, jeg vet det, og absolutt ikke noe å sutre over at man ikke får (eller tar seg) tid til. Sånn egentlig. Men – for meg er det å stelle med plantene en aktivitet som fungerer som mentalhygiene i en ellers hektisk hverdag. Og hver dag, når jeg svinser forbi disse plantene eller setter meg i sofaen for kvelden, og ser og formelig hører stueplantene rundt meg skrike etter min hjelp, kjenner jeg et lite stikk. Dette skulle jeg gjort. Dette kunne jeg gjort. Dette har jeg lyst til å gjøre.

 

En bugnende Elefantøre-plante, men med alt for lite potte til alle disse røttene

 

Jeg elsker å pusle med plantene mine. Jeg får en tullete glede av å se at de vokser, at de trives og at de formerer seg. Det at jeg ikke har tatt meg tid til plantene mine tidligere, det er naturligvis ingen krise. Verken for plantene mine eller meg. Jeg kunne delegert oppgaven til EkteMannen, så hadde han sikkert fikset det helt greit. Men – det hadde ikke vært jeg som gjorde det. Og akkurat dét er det som er viktig, for meg.

 

En fornøyd Elefantøre-plante, ferdig pottet om og med intet mindre enn 9 egne planter med utspring fra denne ene – hvor de fleste allerede er store, selvstendige planter (ikke som de to små ved siden av her)

 

Trivielle aktiviteter gir meg balanse

Det er nemlig ikke bare plantene våre dette gjelder. Det er mange små, og i utgangspunkt ganske ubetydelige, ting jeg har i livet mitt, som jeg liker, som jeg gjerne vil gjøre – men som jeg ikke føler jeg kan prioritere, fordi noe annet må prioriteres høyere. Det å sortere og rydde i klærne mine. Jeg elsker jo å få orden og oversikt, og ikke minst; å gi videre det jeg ikke selv bruker. Det å male en vegg i stua. Det er ikke bare gøy med en liten forandring, men det er på høy tid med litt vedlikehold. Det å handle inn nye senger til ungene og fikse opp rommene deres. Heller ikke en skjønnhets-endring, men noe som ungdomskropper trenger nå. Det å sette en brøddeig, ta en ansiktsmaske eller vaske oppå kjøkkenskapene. Det å lage syltetøy av de overmodne ripsbærene, rydde i badeskapene og strukturere alle masker og sminke (jeg så alt for sjeldent bruker) i nye, fine bokser fra Nille. Det å sortere mitt absurd store lager av fine, ubrukte notatbøker, og kanskje til og med ta et par nye i bruk. Det å lage seg en kopp te og skrive et brev til en kjær venninne. På papir. Det å lære meg å skrive kalligrafi, bli dritgod på en spennende redigeringsapp, ta et nettkurs om hvordan bli bedre på Pinterest og beskjære trærne i hagen. Og luke. Jeg liker faktisk det å luke. Jeg har bare ikke gjort det i år.

 

Hva gir deg energi – og hva tar energi?

Alle disse tingene er aktiviteter og oppgaver jeg ser på som energi-givende, i stedet for det motsatte. Det er faktisk mer energi-krevende å hele tiden tenke på at dette er noe jeg har lyst til å gjøre, men konstant må velge det bort. Eller i hvert fall; føle at jeg må velge det bort. Dette er ikke uff og ork for meg. Det er ikke noe jeg føler jeg burde, må eller skal – for noen andre sin skyld. Det er heller ikke noen krise om disse aktivitetene eller oppgavene ikke blir gjort. I hvert fall ikke for noen andre enn meg selv. Dette er noe jeg har lyst til, noe jeg gleder meg til og noe jeg gjerne vil ha overskudd og energi til å få bakt inn i hverdagen min, på en regelmessig basis. Og – som jeg skrev om i mitt forrige innlegg, om mine tre enkle mål for høsten, så er det akkurat denne type aktiviteter jeg vil bake inn mer tid til i hverdagen min, for å få en mer balansert og variert hverdag.

Og det er så deilig å være på god vei! 

Så får vi se da, om jeg klarer å ta meg tid til disse enkle, trivielle aktivitetene, også når hverdagen er tilbake med full styrke. Når limbo-tilværelsen er over og det meste er på full speed og vel så det. Så langt har jeg både fått pottet om stueplanter, ‘binge watched’ serier i fleng med ungene og EkteMannen (vi ser nå både Seinfeldt helt fra dens spede begynnelse og Soy Luna, en overraskende engasjerende ung ungdom-serie), tatt ansikts- og fotmaske opptil flere ganger, og ikke minst; har fått ryddet kontoret og klargjort kalender og planer for høsten (fysiske altså, som henger på kontoret). I dag står sortering av sminke og annet snacks fra baderomskapene på agendaen, og det tror jeg jammen at jeg skal få til.

 

Hva slags aktiviteter er din mentalhygiene? Hva gir deg balanserte og gode hverdager? 

 

Fotnote: 

Ekstra koselig er det å tenke på at denne Elefantøre-planten fikk jeg av min søster Jannicke  for akkurat 2 år siden. Da hadde hun født sin datter nummer 2, Embla, og vi passet datter nummer 1, Stella, mens de var på sykehuset. Hun kjøpte en slik plante til meg og til seg selv. Mens hennes døde ganske fort, har min stortrivdes og formert seg i fleng – og i går kunne jeg gi henne en ny plante, i voksenstørrelse til og med (fordi jeg har pottet om alt for sent). Nøyaktig 2 år etter at jeg fikk denne planten av henne. Slike tilfeldigheter elsker jeg! I tillegg har mamma fått en avlegger, i full voksenstørrelse, og jeg har enda 7 planter i større og mindre varianter – spredt rundt omkring i huset. Noen som vil ha en avlegger fra denne planten, og er i nærheten av Nesodden? Gi en lyd da! 

 

❤︎

Vil du være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, hvor enn sporadisk de kommer,
anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen

Følg meg gjerne også på instagram / snap: @ astridvu. 

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre