Med en gang vi går igang med et helt nytt år, er det mange som kaster seg igang med nye forsetter, mål og initiativ, og veldig ofte virker dette å være knyttet opp til endringer man har lyst til å gjøre på kroppen sin, før årets badesesong. Målet blir altså; #sommerkroppen2017. Jeg skal ikke si noe som helst på dette med å sette igang nye prosjekter, ha forsetter, ville gjøre endringer på livsstil, prioriteringer og alt det der, for er det noe jeg elsker, så er det en ny, frisk start. Men – det er veldig lenge siden jeg trodde at et halv år med fokus og gode vaner skulle få meg i nærheten av det folk definerer som den perfekte #sommerkroppen2017, og det er i grunn helt greit. Det er i hvert fall noe jeg har slått meg forholdsvis til ro med. Da lager jeg meg heller litt mer langsiktige mål i januar (og ved hver nye månedsstart – og ukestart også, for så vidt), med fokus på økt energi, god helse og enda bedre velvære, fremfor en fast definisjon av hva en kropp skal være til en bestemt badesesong.

Men – akkurat denne sommeren har faktisk #sommerkroppen2017 fått en betydning for meg, om enn ikke helt den samme betydningen som andre bruker om begrepet.

 

Flodhester i København Zoo

Tro om flodhestmammaen og flodhestbabyen i København Zoo er opptatt av #sommerkroppen2017?

 

Det året #sommerkroppen2017 faktisk betydde noe

Akkurat i år har jeg nemlig fått et slags forhold til #sommerkroppen2017 likevel, men da min helt egen variant av #sommerkroppen2017, altså min egen kropp. Den har nemlig virkelig gjort alt den har kunnet for å få meg til å høre. Og jo mer jeg tenker på det, jo mere tror jeg det er på tide å lytte denne gangen, og faktisk lytte skikkelig.

Selv om EkteMannen og jeg har en kombinasjon av jobb og ferie gjennom hele sommeren, har vi likevel noen uker hver sommer som vi delegerer litt mer til våre flinke freelancere, slik at vi kan fokusere mer på akkurat det vi har lyst til. I år gikk turen først til Stavernfestivalen og deretter til København, og kombinert med litt feriebesøk på Nesodden, en sommerfest med fine folk og noen flere festlige anledninger med familie og gode venner, er dette faktisk selve oppskriften på en drømmesommer for vår familie.

Men, i år hadde altså kroppen min en plan som jeg ikke var helt innviet i, og som rett og slett gjorde at ferien ikke ble helt som den skulle.

Først kom noen lumske streptokokker, deretter satt kroppen igang med over 40 i feber noen dager, og så ble det hele avrundet med en saftig bronkitt. Jeg er heldigvis forholdsvis sjeldent syk, og når jeg er syk, pleier det ikke å bli de mest ekstreme variantene og det går så og si alltid veldig fort over. Men ikke i år. Jeg har vært syk så godt som hele sommerferien vår, og jeg har vært såpass syk at hjernen helt har tunet ut og jeg ikke har fått gjort noe av det man ‘gleder seg til’ om man skulle bli syk, som å se masse gøy på Netflix, lese bøker eller sove mye og bli skikkelig uthvilt. Jeg har måtte ligge inne i vår fine Airbnb-leilighet i København, mens resten av familien var ute på utflukt uten meg, uten å ha energi eller hjernekapasitet til å gjøre noe som helst mens de var borte.

 

Softis

En liten svipptur ut her og der ble det heldigvis sjans til, om så bra for å spise en skikkelig god is!

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, eller hva?

Jeg har lekt min egen psykolog i ferien, og min egen helsespesialist. Nå skal ikke jeg påstå at det krever enormt med hjernekapasitet for å komme frem til denne konklusjonen, men presenterer jeg den med stormende jubelbrus likevel; det har vært alt for lite balanse i livet mitt dette første halvåret av 2017, og det er grunnen til at #sommerkroppen2017 måtte bruke alt den hadde av krefter på å få meg til å stoppe opp, lytte og forstå.

Med 2-3 foredrag, møter og kurs per dag, jobbing så godt som hver eneste helg (både lørdag og søndag), og alt for lite tid til familien, trening, sunne vaner, lesing, skriving og ikke minst; å gjøre ingenting, så tenker jeg at det var bra det gikk som det gikk. Selv om det betydde at vi ikke fikk gått innom alle de herlige København-perlene som vi elsker, og selv om jeg føler jeg har ødelagt sommerferien for hele familien, så tror jeg jaggu det er skal bli verdt det til slutt likevel.

Jeg er nødt til å bremse på jobbingen min. Jeg er nødt til å si mer nei og delegere mer til flinke folk rundt meg. Jeg er nødt til å tvinge meg selv til å ta noen kontordager per uke, så jeg faktisk får sjansen til å produsere og følge opp det jeg sier at jeg skal gjøre. Jeg skal tviholde på treninger, gåturer og rolige morgener, og jeg skal sørge for at jeg er nok hjemme på tidspunkt hvor vår Småtroll trenger meg til lekselesing, problemdrodling og generell kosing. Jeg skal lage mer mat, tørke mer støv og rydde i flere skap. Jeg skal lese mer på min vidunderlige nyanskaffelse, Kindle, og jeg skal skrive mer – både her på bloggen, i notatbøker og ikke minst; på kort og i brev!

Og ja, jeg vet jeg har fått slike «oppvåkninger» tidligere, som også har ført til at jeg har justert kursen min, men for meg er det akkurat dette livet handler om. Leve, erfare, justere – og så leve mer. For så å erfare mer, justere mer – og leve enda mer.

 

Tær i sanden

Dette er de eneste forberedelsene jeg gjør med kroppen før en ny badesesong; friske farger på tåneglene!

Så da er jeg klar, da!

Nå kjenner jeg at bronkitten bytter plass med energi igjen, og herrejemini – så digg det er! Jeg er klar for å ta noen grep, strukturere livet mitt enda litt mer, åpne opp for litt mer nei, litt mindre penger og litt mer balanse – og jeg gleder meg til å ta et aldri så lite familiemøte og la mann og barn ta del i disse prioriteringene. Jeg er helt sikker på at de er fullstendig enig med meg. Naturligvis er de det.

Så, da vet dere det – det er altså dette #sommerkroppen2017 er for meg. En kropp som har slått ned, og av, men som helt klart hadde en mening med det hele, og som nå har klart å nå helt opp til topplokket og oppnådd det den ville. Det er i grunn helt fantastisk at kroppen er som den er, tenker jeg – for det er jo disse tingene som er det viktigste. At man har en kropp som gir hjernen de riktige signalene, sånn at man ender opp med en hverdag med nok energi til å gjøre akkurat de tingene man har lyst til å gjøre.

August, jeg tror du blir skikkelig fin – let’s go! 

 

❤︎

Vil være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen – og følg meg gjerne også på instagram / snap: astridvu.