Det er jo egentlig helt absurd at det går an å lage mennesker.

Altså, jeg har vært gjennom det selv, til og med tre ganger, så jeg forstår absolutt det praktiske i det hele. Jeg har født tre mennesker selv, både på keiserlig og vanlig vis, men det er fortsatt en helt absurd tanke for meg at en han pluss en henne kan bli noe helt eget. Et menneske med egne tanker, følelser og meninger.  Noe som er enda mer absurd, er at andre ‘småfolk’ vi kjenner, har begynt å lage sine helt egne mennesker!

Finnes det noe mer beroligende å se på, enn babyer som sover søtt…?

 

EkteMannens lillesøster, JunePruneMalune, som selv kun var 9 år da EkteMannen og jeg ble kjærester (uten at det sier noe som helst om at jeg har blitt gammel), har laget et eget lite menneske, sammen med sin kjære Ruben. Denne helgen er vi så heldige at vi har fått lov til å passe det lille vidunderet, på sitt aller første overnattingsbesøk. En liten fyr som heter Nils, drøyt 8 måneder, som ikke har sovet borte uten mammaen og pappaen sin før.

…og tenk så rart det må være!

Nils har så langt brukt 8 måneder på å bli kjent innenfor sin egen leilighet. De fire veggene der har blitt trygge rammer. Han har blitt godt kjent med en tynn reke som heter mamma og en skjeggebass som heter pappa. Livet har etterhvert blitt riktig så fett for lille Nils. Babysang og fargerike leker på gulvet og kafébesøk og formiddagslur og fruktmos på tube og stadig nye strikkede plagg fra bestemor i Skien. Livet leker for lille Nils!

Så tas han plutselig med på den skjebnesvangre båtturen til Nesodden…

For så vidt, dét har han jo vært med på før, men da har han jo hatt disse trygge folka rundt seg hele tiden. Da har han kunnet leke med fettere og kusine, og fått hoppe på fanget til kule-tante-Astrid og tøffe-onkel-Glenn, men når han var lei av disse rare folka, altså oss, så var de vanlige folka hans der. De trygge, gode mamma&pappa-figurene. Denne gangen merker Nils at det er en litt annen stemning i lufta… Mamma&pappa-karakterene pakker urovekkende mye greier, faktisk i flere kolli, og det er liksom en liten spenning i luften som er litt vanskelig å forklare, men som gjør at det rett og slett er litt vanskelig for Nils å oppføre seg helt som han pleier. Han klarer ikke sove helt som vanlig og maten smaker ikke like godt. Og der ja, der fikk han beviset! Mamma&pappa-figurene dro!

Verden henger ikke på greip lenger. Den gode mamma-lukten har forsvunnet og hvor ble det stikkete fjeset til pappa av? Slikt tar på en liten kar på 8 måneder, og han vet å si ifra. Dette er ikke greit, kule-tante-Astrid – pass deg nå, ellers synes jeg ikke du er kule-tante-Astrid lenger, tenker Nils. Tror jeg da, for han kan jo ikke snakke enda. Men, denne Husfrua har vært staere enn en baby eller tre før hun, så hun vet hva som må til. En tur i den trygge, gode vogna, skumpende over grus og steiner, i skog og mark, det er det som trengs nå. Og brått så var livet litt mer normalt igjen for lille Nils. Hvem visste vel at når man lukket øynene så ser det prikk likt ut, uansett om man er innenfor de fire veggene man kaller ‘hjem’ eller om man ligger i en vogn dyttet rundt på Nesoddveier av ikke-så-kule-tante-Astrid. Lukke øynene, dét er altså trikset.

Litt søvn, litt mat, litt lek, litt sutring, litt fruktmos, mye kos, litt skvetting og et bleieskift senere, så var det jammen tid for søvn igjen. Disse små menneskene skal jammen sove mye! Så der ligger han da – i sengen til sin store kusine, trygt passet på av ei kufille, en løve og en sau, og med et godt teppe over seg, så sover han søtt og drømmer nok om at når han åpner øynene i morgen, da er nok mamma&pappa-figurene her igjen.

Jeg håper han ikke blir for skuffa. Jeg skal i hvert fall sitte klar med mitt friskeste morgenfjes, nyrørt grøt (herreminhatt så godt babygrøt er!) og mange rustne barnesanger klar i strupen. Tror vi skal få en fin morgen jeg, og herreminhatt som jeg gleder meg til å bli enda mer kjent med dette lille, fantastiske, fine og rare mennesket. En helt egen fyr. Lille Nils. Tantes prins.

Barn er noen fantastiske greier! 

 

❤︎

Vil være sikker på at du får med deg mine nyeste innlegg, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen – og følg meg gjerne også på instagram / snap: astridvu.