Jeg tror verden kunne blitt et bedre sted om vi alle tok hodet vårt litt oftere ut av vår egen rompe. Om vi reduserte fokuset på vår egen navle litt oftere, tok en runde med eget topplokk før endel viktige, og mindre viktige, avgjørelser ble tatt og husket litt oftere på hva mor og far lærte oss (eller burde lært oss) om god folkeskikk.

Dette, oppsummert, handler for meg om sunn fornuft.

Sunn fornuft

Etter min mening ville altså verden blitt et bedre sted om flere av oss var opptatt av sunn fornuft, og lot dét være en styrende mekanisme for hvordan vi ser på medmenneskene rundt oss og hvordan vi forholder oss til resten av verden.

Det er lett å tenke at verden er en forlengelse av oss selv. At slik vi forholder oss til verden, slik vi ser og tolker verden, slik oppfattes verden også av alle andre. Når noen reagerer på en måte som er uforståelig for oss, tenker vi at at det er dem det er noe galt med. De har ikke forstått poenget eller hvordan det hele henger sammen. Men det trenger slett ikke være sånn. Langt ifra, faktisk. Det kan hende at det er ditt verdensbilde som er litt skakkjørt. Det kan også, og vel så gjerne, hende at dere begge har rett. Det går faktisk an med ulike oppfatninger, hvor ingen er feil eller gale!

Gutt som skater

Min verden, min tolkning, min sannhet.

Vårt verdensbilde

Vi ser verden slik vi gjør, basert på livet vi har levd, erfaringer vi har gjort oss og fortellinger vi har blitt fortalt. Dette er det naturligvis ikke noe galt med. Det er akkurat sånn det skal være, sånn det må være, faktisk. Dette betyr da at vi har ulike erfaringsgrunnlag, som igjen gjør at vi leser den samme informasjonen på hver vår måte. Vi legger merke til ulike faktorer i fortellingene vi hører, og vi legger ulik vekt på de forskjellige detaljene i fortellingen. Vi sammenlikner fortellingen med tidligere fortellinger vi har hørt, og vi bruker responsen andre mennesker rundt oss ga på akkurat den fortellingen, til å tolke fremtidige fortellinger vi hører.

Uforståelig babbel så langt? Heng med, jeg skal et sted med dette, jeg lover.

Tenk deg følgende scenarier

Tenk deg at du er mor til en 10-åring – en sunn og frisk 10-åring, med et godt nettverk av familie og venner rundt seg. Din 10-åring er en omsorgsfull, varm og reflektert, så da 10-åringen spør om å få starte en blogg, vet du med 100% sikkerhet at hun ikke kommer til å legge ut noe uanstendig eller noe som ikke er gjennomtenkt og fint. Du tenker det er en fin skrivetrening og det er spennende å se hva datteren din kan få ut av den nye hobbyen sin. Du sier ja.

Jente med macen sin

Min datter påvirkes innhold hun kommer over på nettet – men påvirker hun andre?

 

Tenk deg at du er en dame på 43 år. En stort sett frisk, glad og fornøyd 43-åring, som er sånn passe opptatt av å spise sunt og trene litt, sånn helt passe mye. Du tenker at det kan være hyggelig å dele noen av dine erfaringer med andre som liker å holde seg sunne og friske, og som vil trene sånn helt passe, så du starter en Facebook-gruppe for likesinnede. Der deler du tips fra erfaringer du har gjort deg, og håper flere andre gjør det samme. Facebook-gruppen får raskt mange medlemmer.

Tenk deg at du er en gutt på 17 år, og at du er opptatt av klær, skole og trening. Du har vokst opp med din mamma, men du har hatt gode rollemodeller av begge kjønn rundt deg, og du er trygg på deg selv og din egen kropp. Du finner treningsinspirasjon på nettet, og bruker mye tid på å studere teknikk, få kostholdsråd og treningstips fra mennesker du ser opp til, og du følger disse personene på Instagram og på deres YouTube-kanaler. Etterhvert som du lærer stadig mer om ernæring og trening, får du lyst til å dele noe av din kunnskap med flere du også. Det kan jo hende du kan hjelpe og inspirere noen? Du starter opp din egen YouTube-kanal.

Gutt som trikser med fotball

Oppskrifter på hvordan man kan trene riktig, bedre og mer effektivt finnes i fleng, men er andres oppskrift din?

Et godt grunnlag gir færre problemer

Alle disse tre individene i eksemplene over, tenker jeg det hadde gått veldig fint med her i livet. De kan bli påvirket av det ene eller andre, de kan henge med feil folk i perioder av livet eller de kan ta noen feil valg her og der, og naturligvis kan uforutsette ting skje med dem som med alle oss andre. De bruker mye tid på internett, men de ser også tv, leser blader og aviser, og påvirkes og inspireres selvfølgelig  av alt dette. Som vi alle gjør. Men – og her kommer et viktig men; folkene fra eksemplene mine har et støtteapparat rundt seg. De har et godt erfaringsgrunnlag og gode verdier i bunn, som er bygget opp over tid, og som gjør at de mest sannsynlig vil klare å håndtere, sortere og tolke informasjonen de stilles ovenfor, for å gjøre seg opp en egen mening.

Utfordringen er at ikke alle menneskene rundt oss har det sånn som folkene fra mine eksempler, og da tas vi tilbake til dette med å se verden som en forlengelse av sin egen verden fremfor å bruke sunn fornuft.

Sammenlikning kan være farlig

Det at din 10-åring er reflektert og klok, gjør at hun ikke lar seg påvirke til å få spiseforstyrrelser av å lese andres blogger. Hun liker kanskje å dele hva hun selv spiser, hvordan hun klarer å holde seg så tynn, vise hvordan hun trener, på sin nye blogg med stadig flere følgere. Og du som mor tenker at dette takler hun helt fint, og dermed burde vel resten av verden også klare å takle dette helt fint? Sånn tror jeg dessverre ikke det er. Det kan sitte ungdommer som søker etter akkurat denne type innhold på nettet, fordi de tror det er dette som skal gjøre dem lykkelige, perfekte og mindre ensomme. Disse ungdommene har kanskje ikke den samme ballasten som din 10-åring har, og har ikke hatt noen å sparre med, har kanskje ikke hatt foreldre som har bygget selvfølelse fremfor selvtillit, eller har ikke de samme fortellingene i sitt liv, som gjør at de kan tolke historiene fra din datters blogg på en sunn og god måte.

Det at du selv som 43-åring synes du trener akkurat passe mye, spiser akkurat passe mye og har et fint forhold til din egen kropp og hva den trenger, betyr ikke at din «oppskrift» passer for alle menneskene i gruppen du har startet på Facebook. Det at du har funnet en «vidundermedisin» som fjerner cellulitter og andre ulumskheter bare ved å hoppe over frokosten og drikke varmt vann med sitron helt frem til middag, betyr ikke at den fremgangsmåten også fungerer, eller er sunn, god og riktig, for alle menneskene i gruppen din. For enkelte av gruppens medlemmer kan dette være enda en kur som man dessverre ikke opplevde ønsket effekt av, og som gjør at man får et enda dårligere selvbilde når også denne kuren gikk i vasken og ble mislykket.

Koldskål

Viser du hvor stor (eller liten) porsjon mat du spiser, og tror det kan være andres fasit også?

 

Det er fint at du som 17-åring blir inspirert av tips og triks om trening og ernæring som deles i sosiale medier. At du ønsker å bli enda sterkere, smidigere og raskere, er fullt ut forståelig, og at du ser hvordan ulike styrkeløftere spiser, hva og hvordan de trener og hvilke knep de har, er det forståelig at du vil bruke inspirasjon derfra til å ta deg videre mot dit mål. Men det kan også sitte mange andre 17-årige gutter som ikke klarer skille ut de gode rådene fra de dårlige. Som tar snarveier som gir fatale konsekvenser på et senere tidspunkt, og som utvikler sykdommer som det er vanskelig å gripe fatt i og gjøre noe med.

Vi må ta et kollektivt ansvar for hverandre

Enkelt forklart; det som fungerer som den ultimate oppskriften for deg, enten det gjelder mat, trening eller andre ting, trenger ikke være den ultimate oppskriften for noen andre mennesker rundt deg. Og bruker vi sunn fornuft skjønner vi jo det! Hva din kropp krever for å fungere, er ikke det samme som for den neste – og ettersom vi vet at vi alle lar oss påvirke av det vi ser rundt oss, er vi nødt til å bli mer bevisste på det vi deler. Det betyr ikke at vi ikke skal snakke om ernæring og trening i sosiale medier, men det handler om hvordan vi skal gjøre det. Hva vi skal si, hvordan vi skal vinkle det og hva vi skal fokusere på.

Dette er det en gjeng kloke, gode hoder som har lyst til å sette fokus på, og som derfor har laget Sunn Fornuft-plakaten. Du kan lese mer om Sunn Fornuft-plakaten her, og da kan du se hvilke konkrete tips og råd som deles i den plakaten. Jeg er stolt av å bli spurt om jeg ville være med å støtte denne plakaten, og jeg var ikke i tvil. Både fordi jeg har stor respekt for de flinke hodene som har satt dette igang, og fordi jeg har en forkjærlighet for sunn fornuft. Plakaten inneholder ikke absolutte regler som skal slås ned på om de ikke følges. Denne plakaten er laget for å hjelpe oss alle bli mer bevisst på hva vi deler, hvordan vi snakker og hvilken påvirkningsrolle vi alle har ovenfor medmenneskene rundt oss. Vi trenger et samfunn med mye mindre fokus på det perfekte, på det som er «optimalt» og riktig, og med mye mer fokus på det sosiale, det glade, det gode og det energigivende. Og jeg tenker at man kommer så veldig langt med sunn fornuft.

Enig?

 

Om du vil være sikker på at du får med deg nye innlegg, anbefaler jeg at du følger facebooksiden til bloggen 
– og følg meg gjerne også på instagram / snap: astridvu.

 

Fotnote: 

Jeg skulle egentlig ikke kommentere at det er evigheter (les: 5 måneder akkurat i dag!) siden sist denne bloggen fikk et innlegg med noen tanker fra meg. Jeg skulle i hvert fall ikke skylde på hektiske dager med mye jobb og lange stropper å henge i. Men nå er det nevnt likevel. Jeg vil nemlig sende en stor takk dere som har lest helt ned hit, på dette innlegget som kom ut akkurat på dagen 5 måneder etter forrige oppdatering. Min blogg er dermed ingen blogg man sjekker «av gammel vane», i så fall ville det vært en særdeles skuffende affære dag ut og dag inn. Så, takk til dere som har lest, og som fortsetter å komme tilbake til innleggene mine, de som kommer ut her på bloggen når hodet renner over av tanker som jeg føler for å dele med dere. Håper dere vet at det aldri skorter på lyst, men mer på å være god nok til å prioritere egen skriblelyst i hverdagen. Jeg kan fortelle dere at det har jeg, igjen!, lyst til å gjøre noe med, og få til mer regelmessighet her inne. Men jeg må legge ved en liten disclaimer med en gang; det har jeg ofte hatt lyst til å gjøre noe med, altså blogghyppigheten min, uten at det har hatt merkbar effekt på antall publiserte innlegg her inne. Jeg kan nok si med hånden på hjertet at denne bloggen noen gang kommer til å bli en blogg med daglige oppdateringer, og jeg er derfor ekstra glad og takknemlig for alle som er innom her, til tross for sjeldenhet og kun sporadiske oppdateringer. Takk!