Om man nevner ‘bergensere’ til noen som ikke er fra Bergen, har de aller flest en ganske bestemt mening om hvordan denne folkegruppen er. Høylytte, brautende, selvgode og egentlig ganske masete – det er ofte ord mange knytter til det å være bergenser. Jeg kjenner faktisk bergensere som selv synes at ordet ‘bergensere’ er negativt ladet, som ikke liker å identifisere seg med den mest tradisjonelle oppfatningen av ordet og som vrier seg i stolen når erkebergensere er på tv.

 

IMG_9911

Den Nasjonale Scene i motlys

 

Jeg kaller meg stolt ‘en østlending fra Bergen’

Jeg bør strengt tatt komme med en disclaimer med en gang; jeg er født i Bergen (av nordnorske foreldre som har vokst opp på østlandet, men som så flyttet til Bergen pga jobb), og flyttet tilbake til østlandet rett før jeg ble 5 år. Frem til da hadde jeg bodd i Arna (et lite sted rett utenfor Bergen som visstnok ga min mor fødselsdepresjoner nok til å flytte inn i sentrum av Bergen), deretter rett ved Grieghallen, i Lyder Sagensgate, og så til slutt i Fyllingsdalen. Jeg har også bodd i Bergen for å studere, og i løpet av mine drøyt 5 år som student i byen, bodde jeg i Åsane, i sentrum (rett ved Fotballpuben) og i et kollektiv på Eidsvågneset. Min fartstid og erfaring med Bergen og bergensere, er dermed en god del mer variert og sammensatt enn det inntrykket man får av å se Davy Watne og Hans Wilhelm Steinfeldt på tv.

På samme måte som andre er frankofile, er jeg bergenserofil. Jeg føler meg hjemme i byen, jeg synes jeg hører til i byen og jeg føler at bergensere er mitt folk – til tross for at jeg snakker østlandsk uten et snev av skarre-r og helt garantert ses på som en hvilken som helst annen turist.

 

IMG_9063

Café Opera må ha verdens fineste blomsterkasser!

 

Jeg elsker bergensere! ♥︎

Jeg elsker at bergensere ofte tør ta mer plass enn det som «normalt» er. At de ikke er redde for å si hva de mener, at de mer enn gjerne tar ansvaret for å skape stemning og lage baluba, og ikke minst; at de kjenner en enorm stolthet og nærhet til byen sin. Jeg opplever ikke den samme graden av lokalpatriotisme på østlandet, og det vises særlig godt i fotballmiljøene eller når deltakere fra Oslo og omegn er med på Idol, Norske Talenter eller slike ting. Vi østlendinger klarer visst ikke å engasjere oss på samme måten over regionen og området vi er fra, og føler ikke lojalitet på samme måte som bergenserne gjør. Det er alltid deltakere fra Oslo og omegn som ryker ut først ved talentkonkurranser, og fotballagene fra hovedstaden er det heller ikke særlig til schwung over fanskaren til (med unntak av Vålerenga, som nok er i en liga for seg i så måte).

Det snakkes om Bergen som et eget selvstendig land Norge, at de har planer om å løsrive seg fra resten av oss, og mange opplever nok det som arrogant. Jeg klarer virkelig ikke hisse meg opp over dette. Jeg tenker det hadde vært veldig trist om det faktisk skulle blitt gjennomført – for vi trenger Bergen i landet vårt. Vi trenger bergensere som dytter oss i en retning Jante ikke nødvendigvis er så glad i. Bergensere som viser oss en motvekt til det korrekte og skikkelige, det ordentlige og veloverveide. Vi østlendinger trenger å bli mer patriotiske ovenfor området og stedte vi kom fra, og vi trenger å engasjere oss mer i menneskene rundt oss. Bergensere spør «ke det går i?» og sier «ha en god dag, frue!» – og virker å være oppriktig opptatt av å høre hvordan det går. Bergensere er flink på service og på å imøtekomme kundene og menneskene rundt seg, og jeg synes de virker genuint opptatt av å gjøre andres opplevelser så god som mulig.

 

IMG_0839

 

Spiller været en rolle i hvordan bergenserne er?

Bergensere virker å ha et annet basispunkt for humøret sitt, enn det vi østlendinger har. Om været er grått, trist og vått, altså ved normalen i byen som har mest nedbør i hele landet, er bergensere på et nøytralt og godt humør. Om været er nydelig, det vil si at det ikke regner, er de derimot i ekstase og alle skal ut i det fri, til sjøs, ta utepils og arrangere sosiale lag i fleng – med gigantiske smil om munnen. Vi østlendinger derimot, vi er bortskjemt med finvær. Om været viser seg fra en grå og våt side, blir vi grinete, energiløse og kjipe. Er været på østlandet bra, er vi helt okay fornøyd, men ikke i like ekstase som bergenserne er. På et eller annet vis virker det som vi østlendinger føler vi fortjener og har krav på finvær, at det hører til på et vis, at det bør være sånn.

I mitt hode og i mine øyne er bergensere nesten litt bedre mennesker enn oss østlendinger. De er varmere, mer engasjerte (på godt og vondt) og de er mer omsorgsfulle. Mennene er mer hjelpsomme, mer gentlemen, mer oppmerksomme enn menn på østlandet. De er opptatt av sport, fart og moro, men går gjerne på dansekurs i ungdommen slik at de kan by opp damer til dans ved festlige anledninger. De deler naturligvis på hjemmeoppgavene, men er også opptatt av å få tid til å se fotballkamper og drikke øl med gutta. Bergensgutta er så opptatt av guttgjengen sin, at jeg synes det er helt rørende.

Damene er på samme måte, for all del! Damene går i ‘klubb’, og ofte ikke bare én, men flere. Klubb med barndomsvenninner, klubb med nabodamer og klubb med andre klubber. Syklubb, kan man si, men egentlig så mye mer. Tilhørighet, samhold og sosial input i hverdagen. Bergensdamene virker å være klokere, driftigere og mer trygg på seg selv, enn det vi damer fra østlandet er. Tro om det er fordi damene har Trude Dreveland og Erna Solberg som rollemodeller? Damer som tør ta plass, være ambisiøse og ta ansvar.

 

IMG_0401

 

Eg ve’ te’ Bergen, ve’ te’ Bergen med det samme

Jeg og EkteMannen var nylig fem dager i Bergen. Fem dager fylt med bryllup, jobb og gode samtaler. Fem dager med ekstra gode klemmer, varme smil, hyggelige «ke de’ går i?» og oppriktige spørsmål om hva som har skjedd siden sist, til tross for at «siden sist» fort kan være 15-20 år siden. Bergensere er og blir bergensere, og i mine øyne er de på generelt nivå gladere og rausere enn de aller fleste nordmenn jeg kjenner. Ja, om man skal generalisere folk basert på hvor de bor og kommer fra, da. Det er normalt ikke noe jeg er spesielt glad i, men likevel er det akkurat det jeg gjør i dette innlegget.

Kanskje hisser jeg på meg noen østlendinger med denne teksten, og muligens folk fra andre landsdeler også? Det håper jeg egentlig, for det er bare bra at man står opp for sin region og sin tilhørighet. Det er nettopp det jeg savner på østlandet, så la meg være tydelig på det; jeg håper vi blir mer lojale ovenfor stedet vi bor og at vi får justert vårt værhumør. Hvis ikke tror jeg jammen jeg skal legge om til bergensk, flytte over fjellene og bli bergenser jeg også!

 

Du kan gjerne følge facebooksiden til bloggen min, så får du med deg alle innleggene som kommer ut
(og litt av hvert annet som jeg deler der). Følg meg gjerne også på instagram og snapchat (@astridvu)!