En av de tingene jeg liker aller, aller best ved våren, er den deilige hagetiden. Løkene som vi heldigvis rakk å få i jorden før tælen kom i fjor høst, de spirer, gror og forvandles dag for dag, helt til de strekker seg mot himmelen som de vakreste tulipaner. En titt ned i rusk og rask i gamle bed, uten helt å huske hva slags planter jeg hadde der i fjor, for så å følge spent med i bedene gjennom våren. Kanskje vi blir gledelig overrasket når den ene planten etter den andre dukker opp fra det som virker å være intet? Lure på om det som vokser opp er en nydelig staude som jeg kommer til å elske som mitt fjerde barn, eller om det er et ugress jeg bør nappe opp med roten, for at det ikke skal ta over hele hagen og skjemme oss ut ovenfor de som virkelig vet

Les mer