Der!

Der fikk jeg landet. Godt plassert i go’stolen, med et glass godt rødt ved siden av meg, deilig musikk fra anlegget og macen på fanget. Klar for litt egentid, bare meg, meg selv og jeg, etter å ha nydt deilig fredagskos i tv-stua med Småtroll i hver en krok, og (lenge) etter at EkteMannen har sovnet på sofaen.

Dette har rett og slett vært en fantastisk spennende og hektisk uke! Uken har vært fylt av nye og spennende prosjekter for VU, oppgaver på lista som har blitt krysset ut i fleng, et par fotballkamper for Småtrollene her og der, møter med flinke folk som f.eks. Kristin i StudioNetting (som villig lærte bort av sin kunnskap, takk!), en sammenkomst av flinke gründerdamer fra Nesodden hjemme hos meg en kveld og en boklansering med fine Hanne Stensvold og hennes kokebokprosjekt; Matmisjonen den nest kvelden. Og i tillegg har jeg skvist inn litt tid her og der til å være sosial med noen av de fineste folka jeg vet om.

Puh.

Tenk at man kan finne en en så vakker roseknopp i hagen nå?
Herlige høsten!

Etter en så hektisk uke, ser jeg ofte ekstra frem til en helg uten de alt for store planene – men denne helgen klaffer det ikke på den måten. Denne helgen har nemlig lenge vært booket opp med flust av planer. Hyggelige, sosiale og verdifulle planer fra tidlig lørdag morgen til sent lørdag kveld. Og lørdagen avløses av en søndag morgen hvor EkteMannen og Husfrua flyr til Tromsø for å holde kurs og være borte helt til tirsdag.

Helgen var fullbooket – helt til jeg tok affære.

Jeg skjønte rett og slett at jeg var nødt til å prioritere. Ved å prioritere vekk noe hyggelig og veldig fint, er det alltid lett for at den berømte dårlige samvittigheten melder sin ankomst. Akkurat den dårlige samvittigheten er jeg ikke alltid like flink til å dytte vekk. Men, når man er så heldig som meg, som har fantastiske venner som viser full forståelse for en hektisk hverdag (og hektisk helg), og gir full aksept for at man har behov for å stokke om litt på helgens kortstokk – ja, da kan jeg helt fint lande. Lande på ordentlig og legge inn tid og rom til å puste mellom slagene.

Jeg sender enda en takk til Cecilie for hennes ord: «Velge bort. Prioritere. Stå fjellstøtt». Jeg skrev nettopp om at det å prioritere og stå fjellstøtt var et av mine mål for denne høsten. Jeg er derfor godt fornøyd med at jeg i dag har satt fokus, prioritert – og klart å gjennomføre det jeg trengte for å skape mer tid og rom for meg selv. Så får det heller være at jeg ikke er i nærheten av å nå målet mitt om trening tre ganger i uken (enda), om å ha mer tid til å bygge Lego med Småtrollene, eller det å få orden på hagen med verdens lengste gress og med flust av epler og pærer (som skjuler seg i det lange gresset). Alt til sin tid, håper jeg.

De siste to ukene føler jeg at vi har vært flinke nok. Rett og slett akkurat det; flinke, gode og fokuserte nok. Og jeg kjenner at jeg har det helt fint med akkurat det. Jeg setter rett og slett en virituell fjær i hatten min i kveld, heller opp et par-tre dråper rødvin til og sniker meg inn i armkroken til den sovende EkteMannen, og håper han våkner.

Det er en helt perfekt avslutning på en fin fredagskveld, og en nydelig start på en lørdag som jeg vet kommer til å bli fantastisk bra!

Jeg håper du har gode planer for helgen!