I hektiske tider flyter det.

Hva det er, varierer nok fra tid til annen, men for min egen del betyr det at det aller meste flyter, til tross for at ting likevel ser forholdsvis ok ut hjemme hos oss. At venner og kjente kan komme hjem til oss og synes at ting slettes ikke ser så ille ut og at vi overdriver mer enn en smule, men dette skyldes rett og slett at vi er hjertelig glad i vår kjære vaskehjelp og at vi ellers er særdeles effektive og gode på overflaterydding.

Det som gjør at ting flyter i mitt hus (både i fysisk og psykisk betydning av ordet), er alt det andre;

Det er alle papirer som i utgangspunktet ligger pent og ryddig i en bunke, men som helt klart burde vært sortert, kvittert på og plassert i et system. I et system i en perm som burde stått på en hylle. En hylle som er innkjøpt, men ikke malt og dermed heller ikke hengt opp. Og dermed blir bunken liggende.

Det er alle tanker som helt klart burde vært strukturert ut av hodet og ned på papiret eller inn i et elektronisk system. Eller for å være helt crazy; begge deler, analogt og digitalt! Slike tanker tar uforholdsmessig mye plass i topplokket og får større betydning og omfang enn det egentlig fortjener. Kommer disse tankene ut av ut av hodet og inn i et system, gjenopptar tankene sin reelle størrelse og omfanget virker med ett overkommelig. Magidunderfullt!

Det er alle uforløste mulighetene jeg ser rundt meg i huset og som jeg synes er både oss voksne og våre Småtroll vel unt. Det er kanskje på tide Småtrollene eksempelvis får noe litt mer dekorativt, kreativt og inspirerende på sine soverom, enn fire hvite vegger? Vi har også ledige plass i skuffer og skap, men har samtidig skuffer og skap som er så fulle at tingene der lett kan åpne døren og gå ut av seg selv. Vi har et godt grunnlag og jeg har planene klare, men planene flyter og blir ikke gjennomført.

Det er alle gode intensjoner om ting som ligger «rett rundt hjørnet» både mentalt og fysisk, og som kan gjennomføres på mindre enn et svisj, men som likevel blir dyttet og dyttet og dyttet. Dyttet fra 2010 til langt ut i 2011, og vips var vi over i 2012. Uforståelig for mange, men fullt ut forståelig for meg. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger noen (f.eks. min kjære mor) har sagt; «Men Astrid, det tar jo bare et lite øyeblikk å gjøre dette eller hint…?» når jeg har sutret over ting jeg gjerne vil ha gjort, men som blir dyttet. Og hun har jo helt rett! Det er bare det at tidene er hektiske, og når det er litt vel mange slike småting som blir dyttet og dyttet, så får alt en flytende form. En eneste stor smørje av gode intensjoner om ting som raskt kan krysses av på en liste om det bare blir gjort. Men som likevel dyttes.

Men nok er nok! 

Jeg kan såklart ikke garantere at hverken hus eller hjerne skal flyte flere ganger i vår livstid. Jeg tror for så vidt ting inntar flytende form med ujevne mellomrom og er en høyst nødvendig fase man må ha i livet, blant annet for å se ting på en ny måte. Men er nok nok for denne gang. Og det som skulle til for å få ut den berømte fingeren, eller alternativt; for å få den berømte setemuskelen i gir, var en helg hvor pauseknappen var på.

En helg som gjorde at man fikk hentet seg litt inn, man tok tak i et par av de uforløste mulighetene og kanskje en eller to av de gode intensjonene. For eksempel fikk vi endelig tenkt oss godt om, prøvd og testet, sett og vurdert – og endelig, endelig, endelig!, fikk vakre interiørdetaljer som vi har kjøpt inn for lang tid tilbake, plassen de fortjener! Som den prikken over i’en vi selv synes disse tingene er – se for eksempel settekassen på bildene over og eplekassene på bildene under her. Stått og støvet vekk siden i sommer, men nå vel integrert i vårt hjem.

Og vips, ting var strøket av listen og vi er igang!

Vi har hatt et par helger til, hvor ikke nødvendigvis hovedbryteren til pauseknappen var på, men hvor helgen ikke var stappfull av arrangement og sosiale  aktiviter, og resultatene viser seg; enda noen flere områder var tatt tak i og flere ideer var satt ut i livet. Og slikt blir det god stemning i heimen av!

Vi har fått malt hyller som ble kjøpt på loppis for halvannet år siden og denne helgen skal vi, hold dere fast, få skrudd de opp på veggen! Gjett hva som står klar for å få sin faste plass i disse hyllene? En perm blant annet, med en fin bunke med papirer. Det er så den permen formelig står og hopper av glede og entusiasme. Sin helt egen plass i det VUske hjem!

Vi har ommøblert småinteriør og fått det mer i retningen av slik vi vil ha det. Vi har flyttet på lyslykter, hengt opp ukesplanlegger, sortert i votter&luer, og gitt bort ting vi slettes ikke trenger. Vi har til og med ommøblert et hjemmekontor og fått gravd frem iMac’n. Og jeg lover deg; det var et varmt gjensyn, det!

Det er nesten irriterende at man blir motivert til å rydde mer – om man bare først kommer igang med ryddingen! Skritt for skritt og rom for rom, nå skal det VUske hjem bli slik vi vil ha det. Jeg har hørt at man skal bruke tid på å bo seg inn før man bestemmer seg for interiør og løsninger, men er det normalt å bruke cirka 3 år på å bo seg inn…?

Jaja, vi er på gli og flytingen er på vei over i fastere form. Mer forlanger jeg faktisk ikke av oss akkurat nå.

Vi sier oss godt fornøyd med prosessen vi er inne i og nyter hvert øyeblikk med kos vi kan unne oss underveis! For det er nesten undelig hvor mye mer glede og kos man har av hjemmet sitt, når man føler man har hjulpet det fremover, nærmere slik man ønsker å ha det.

Har vi brukt 3 år på å komme så langt, så kan vi nok bruke noen måneder til på å komme oss helt i havn.

Har du noen hus, hjem og interiørplaner for helgen? 
Ønsker deg uansett en strålende helg!