Denne lørdagskvelden er EkteMannen og jeg på kjærestetur til hovedstaden. EkteMannen fikk to billetter til Ryan Adams på Folketeateret av meg på sin bursdag i slutten av mars, og heldig som jeg er; han ville ha med seg meg! Søteste svigerforeldre kom for å leke, fjase og skjemme bort våre tre Småtroll, og små og store hjerter gledet seg.

Vi får faktisk ganske mange kommentarer på at vi er ‘flinke’ til å kose oss, spørsmål om vi skal ‘ut å spise igjen?’, om vi går på alt som er av konserter eller bare rett og slett: små stikk for å fortelle hvor utrolig heldige vi er.

Og det er vi helt enige i – vi er ufattelig heldige!

Vi klyper oss i armen og er varmt takknemlig for verdens beste, faste barnepike (We love Dina!) Vi er glad for at vi har tre Småtroll som elsker å bli passet og som spiser, sover og oppfører seg cirka som vanlig når de har barnevakt, sånn at EkteMannen og Husfru klarer å gå fra Småtrollene uten å være bekymret for hvem som sliter ut hvem. Vi er også takknemlige for at vår tilværelse som selvstendig næringsdrivende i VU går såpass bra at vi kan unne oss disse turene ut for å spise, høre på en konsert eller se en kino, uten at vi er bekymret for at vi ikke har penger til melk og brød den neste uken. Vi er veldig, veldig takknemlige for alt dette og mere til!

For utenforstående, som kun leser denne bloggen, følger meg på Facebook eller Twitter, eller som hører historier via andre, kan det tydeligvis oppfattes slik at vi lever herrenes glade dager. At vi sløser, unner oss kjærestemiddager og byturer over en lav sko. Og at livet er en dans på røde roser, uten torner…

Sånn er selvfølgelig ikke livet i det Valen-Utvikske hjem. Ikke hos oss heller, nei. Er livet uten torner for noen av oss, egentlig?

Vi unner oss kanskje flere turer ut på vift nå enn hva som er gjengs etter normen, men det er en prioritering vi gjør. Vi gjør det dels fordi vi har hatt ca 7 år uten spesielt mange, store sprell – det sosiale livet settes litt på hold nå man får seg Småtroll og man er ikke lenger like fleksibel, ikke har de samme prioriteringene og kanskje heller ikke den samme økonomien.

Men – vi gjør også dette helt bevisst rett og slett fordi vi kan! Småtrollene vokser til og blir mer og mer selvstendige og til tross for at EkteMannen og Husfrua jobber sammen i VU, betyr ikke det et slaraffenliv på sofaen med kaffe latte, macen i fanget og litt skribling her og der. Arbeidsdagene blir ofte doble og ansvaret kjennes stort. Småtroll som ikke føler de får sett mamma og pappa nok, trening som ikke rekkes, hverdager fylt med oppgavefordeling og tidsskjema som skal gå opp. Som hos alle andre.

Hverdagene våre oser ikke av dype samtaler eller kulturelle innslag. Det blir knap tid til kyss, klapp og klem. Derfor tror vi det er viktig å unne seg ting når man kan. Gjøre hyggelige ting sammen, med hverandre eller på hver vår kant. Få nye impulser som gjør at vi går inn i en ny uke med god energi og som gir oss felles referansepunkter til den lange fremtiden vi skal ha sammen.

Vi er gode på havregrøthverdager, kose oss i det vi har når vi ikke har mer. Men vi er gode på å ta oss tid innimellom også. Lage små, rosa bobler av lykke, som gjør at vi kan mimre og huske tilbake når vi blir gamle og grå. Huske tilbake på havregrøtmiddag med tente stearinlys eller på en skjønn tur til spa-hotellet i Strømstad. Det er helt klart flest av den første typen minner, men det gjør den siste typen desto viktigere innimellom, eller hva?

Vi ønsker dere alle en strålende pinsehelg!