I fjor på denne tiden var vi ganske irritert, EkteMannen og jeg. Vi var inne i vårt første år med skolegutten vår og oppdaget at selv om vår familie ikke var av den vinterglade sorten, krevde likevel skolen at vi investerte i utstyr og tid til vinterlige aktiviteter ettersom skolebarna hadde fast dag hver eneste uke hvor de gikk på lange skiturer.

Vi er fortsatt ikke av den vinterlige sorten. Vi har ikke langrennski, slalåmski, snowboard og flerfoldige skøytepar til hele familien. Vi har definitivt ikke det beste av det beste innenfor vinterkolleksjonen til Stormberg, Berghaus eller hva slags merke som nå er best. Faktum er likevel at vi nå stadig vekk tar oss i å virkelig like vinteren.

Uvant egentlig og faktisk litt foruroligende.

Man kan lure på om det skyldes skolens milde tvang, om det skyldes at EkteMannen og jeg begynner å bli godt voksne, om det rett og slett skyldes at den delvis skjulte propagandaen om at alle nordmenn er født med ski på beina endelig har sunket inn. Jeg tror ikke på noen av de forklaringene. Jeg tror vi har blitt syke. Vinterfebersyke. Det er helt sikkert smittsomt og jeg antar viruset trives særs godt i kuldegrader. Jeg mistenker at vi antakelig ble smittet på en dag med postkortvær. Du vet, når snøen er kritthvit, solen skinner fra knallblå himmel og trærne er nydelig dekket av frost og snø. På slike postkortdager tror jeg det florerer et virus som fyker rundt i lufta, med enorm virustetthet vei til og fra skoler og barnehager. Det kan også hende at mennesker som er særs gode bærere av dette viruset, er de som smiler på slike dager. Kanskje er det slik at om man smiler tilbake til disse menneskene, så smittes man?

Skolegutten vår går fortsatt på ski hver mandag med klassen sin, men nå går han på ski en god del flere ganger i uken også. Til og fra skolen, til og fra akebakken eller kanskje på tur til matbutikken med resten av familien. Ettersom han vokser med rakettfart, måtte skiutstyret hans fornyes også i år og dermed ble det nytt skiutstyr på mellomstebror også. Altså, nytt for mellomstebror, det var storebrors utstyr fra fjoråret. Og når mellomstebror fikk nytt, hva tror dere skjedde med den lille frøkna? Hun fikk naturligvis mellomstebrors planker med stropper, altså sine første ski. Eneste som mangler ski i vår familie nå, er EkteMannen og jeg. Det er kanskje det mest foruroligende av alt; Vi ønsker oss også ski nå! 

Denne sykdommen opererer på mystisk vis.

Som sagt; Vi er nok ikke de menneskene som er hardest rammet av denne sykdommen. Men vi er definitivt smittet. Heldigvis har vi klart å lære oss å leve med sykdommen. Den går såpass hardt utover hjernene våre at vi til og med tar oss i å rett og slett nyte dager med krisp snø, frostrøyk og perfekt føre. Vi storkoser oss i snegletempo bort til butikken med småtroll enten på akebrett eller ski. Vi kaster oss på rattkjelke og suser nedover bakken. Vi står og måper mens vi ser småtrollene kjøre i mye større hastighet, ned mye større og brattere bakker. Vi går ut i hagen og bruker snøfonner til å bygge borger og snøhuler.

Og en hyggelig bivirkning av dette viruset er at nytelsen ved innekosen med fyr i peisen, tente stearinlys og tekopp med beina godt under pleddet, blir enda større når vi kommer inn med røde roser i kinnene alle mann.

Kjente, kjære Oldefareika

Ettersom det ser ut til at dette viruset har satt seg skikkelig godt fast og at hele familien er smittet av denne vinterfeberen, tror jeg at jeg må spurte inn på salget til Stormberg og se om jeg kan utvide vinterutstyret vårt på en rimelig måte. Sykdommen krever sitt, det er det ingen tvil om.

Likevel; Jeg vil ikke bruke for mye penger på klær og utstyr, for tenk om vi skulle blir friske i morgen?


Er du smittet av vinterfeber eller har du sluppet unna i år?


Innlegget i dag er ‘krydret’ med bilder og videoer fra noen av våre vinterdager.