Vel, tittelen på dette blogginnlegget stemmer ganske dårlig. Den er rett og slett så langt fra sannheten som man kan komme. Mye er skrevet, men det forskrekkende lite som er skrevet akkurat her, i denne bloggen. I min egen blogg, den jeg skriver for egen glede, inspirasjon og sjelefred.

Men nå er det altså nok.
Jeg har mottatt de skjønneste ‘vet at du sikkert er opptatt og sånn, men kommer det ikke noe nytt her snart?’-mailer, men det er ikke derfor grensen er nådd, det er ikke derfor det er nok akkurat nå. Det er fordi jeg merker hvor avhengig hodet mitt er av denne bloggen. Hodet er avhengig av å få luftet ut noen av tankene, både de glade og de frustrerte tankene trengs lufting av og til, men det har jeg forsømt den siste tiden.

Om jeg ikke får luftet tankene ut med ujevne mellomrom, så er det som det danner seg en slags kork i hodet mitt. En kork som oppfører seg som en katalysator på tankene mine. Den kan forvandle en tanke som
  

  • «Yes, nå går ting på skinner…!» til
    «…det er ikke naturlig og rettferdig at ting er som de er – nå smeller det snart!»

    eller

  • «Strekker jeg nok til for familien / kundene / vennene…?» til
    «Ting fungerer ikke i det hele tatt, jeg har tatt meg vann over hodet på alle fronter!»

    eller

  • «Nå har jeg fått skrevet mye for kundene, well done!» til
    «Nå er nok mine virituelle og IRL-venner lei maset mitt…»

    eller

  • «Se på den kule todo-listen! Lets go!» til
    «Se på den todo-listen… Dette går aldri bra…»
Men nå er det altså nok – og det er helt vidunderlig! 

Nå har jeg herved tatt hull på byllen som heter «Jeg vil skrive i bloggen min, men skal bare først….» – og da vet jeg at ordene igjen vil flomme ut. Ord som former innlegg etter innlegg etter innlegg – og jeg får gjenopprettet orden i sysakene. Topplokket mitt ser frem til å kjenne en enorm glede og lettelse av å få delt tanker om

  • oppussing av loppisfunn, 
  • smarte tekniske verktøy som gjør hverdagen bedre, 
  • gode innlegg skrevet av andre, 
  • fine interiørdetaljer som endelig er på plass i heimen, 
  • togtur nordover, 
  • utvikling i VU
  • de deiligste småtroll og den fineste Ekte Mann, 
  • ressursutfordringer, 
  • ny bil og gjenopprettet sikkerhet for småtroll i bil
  • gründerviksomhet og behov for nettverk eller mentor
  • deilige kontorartikler
  • høst i hagen
  • …og enda mere til! 

Jeg gleder meg til å skrive om alt dette og mere til. Så får de av dere som vil lese noe av dette komme tilbake og de av dere som vil lese kun om sosiale medier, får ta turen over i VU sin blogg. Og de av dere som ikke vil lese om noe av dette, dere anbefaler jeg en tur innom f.eks. Bloggurat, så finner du helt sikkert mange blogger med emner som treffer akkurat deg bedre.

Men jeg er fornøyd, hodet er nullstilt og nå kan resten av denne helgen brukes på å få orden på todo-listen min i tillegg til at både småtroll og Ekte Mann skal nytes til det aller ytterste, for snart skal jeg være en hel uke borte fra hjemmet og det er ikke noe som jeg bare gleder meg til. Litt gleding er på plass naturligvis for det er tross alt snakk om en lang togtur (o’ lykke!) med søster og niese, det er snakk om god kombinasjon av jobb og familiebesøk nordpå – og det er snakk om en avrunding med Melissa Horn og A-Lo i Oslo helt til slutt. Men utover akkurat det, så er det også snakk om en lang stund borte fra solstråler, morsomme kommentarer, lykke i sin reneste form og rett og slett de fineste menneskene på denne jord!

Ønsker deg som har lagt turen innom denne bloggen akkurat nå, akkurat i dag, en helt vidunderlig helg! Håper du har anledning til å fylle helgen din med de fineste menneskene du vet, deilig ro og energigivende aktiviteter, og i tillegg kanskje litt refleksjon?

Jeg er glad du fortsatt kommer innom og leser – takk!

(Bildene i dette innlegget er tidligere viste hagebilder som sier noe om hvordan det var før og hvor mye som kan skje på bare noen måneder. Det kommer nok eget innlegg om hvordan enkelte av de viste plantene har det akkurat nå, bare vent…)