Så er jeg tilbake.
Tilbake til livet mitt med den fineste mannen og de beste barna.

Det var litt rart å være tilbake i Kristiansand. Jeg hoppet av toget og følte jeg havnet midt i en film med gamle minner. Gamle og kjære minner, vel og merke, men like fullt; jeg syntes det var rart fordi jeg ikke fikk delt disse minnene med han jeg veldig gjerne skulle delt de med.

Jeg føler jeg har mye å være takknemlig ovenfor Kristiansand for, at jeg skylder Kristiansand en god del. Faktisk så kan man nesten si at jeg skylder Kristiansand mitt ekteskap, min kjære mann og dermed også våre barn. For selv om Ekte Mannen og jeg kommer fra samme sted og har gått i samme klasse, så måtte det en musikkfestival i Kristiansand til før vi virkelig hverandre. Jeg har skrevet om dette før her på bloggen, så jeg skal ikke gjenta meg selv (dere som vil lese det kan klikke på teksten her, så kommer dere til ‘Et eventyret om kjærligheten’).

Det var virkelig rart å være tilbake i Kristiansand uten min kjære sammen med meg. Det var rart å se broen over til Odderøya, det var rart å se veiene vi gikk og kafeene vi spiste på. Det var vemodig å se parkene vi hadde piknik i og bystranda vi vasset i vannet på. Det var til og med litt rart å oppleve sol, blå himmel og blinking i vannet i Kristiansand …uten min mann sammen med meg.

Men; selv om jeg nå kanskje virker sentimental og kanskje litt trist, så er jeg egentlig ikke det. Jeg er glad for at en så fin by vekker så mange følelser og får frem gode minner hos meg. Jeg er glad vi har den fine historien vi har og ikke minst; at selve opprinnelsen til vårt forhold ligger såpass nært oss geografisk som Kristiansand faktisk gjør.

Nå må jeg bare finne ut en måte jeg kan ta med meg fineste mannen og godeste ungene til Kristiansand på. Som selvstendig næringsdrivende har vi ikke akkurat flust av avsatte midler til sommerferie i år, så det spøker for en ny sørlandstur denne sommeren. Om jeg ikke skulle kombinert det med litt jobb da, som for eksempel å delta på BloggCamp om et par uker.

Det er lov å drømme i alle fall!

Takk for meg, Kristiansand. Ta godt vare på den fine Home&Cottage-butikken og alle de fine folkene som jobber der for meg! Så skal jeg love å ta godt vare på alle minnene mine og de gode følelsene, så skal jeg  komme tilbake. Med både mann og småtroll…

PS: Innlegget i dag er krydret med de nydeligste peonene jeg noen sinne har sett. De ble gitt i gave til Eirin som åpnet butikk i går og jeg snek meg til et bilde. Slike skulle jeg veldig gjerne hatt i hagen min.