Er det ikke rart hvor mye en natt kan ordne opp i? Dagen i dag er vidunderlig fin. Prinsessen er utvilt og helt seg selv, håret dekker over såret og den svarte skyen av dårlig samvittighet har begynt å løse seg opp.

Og hva står igjen da? En ny dag! En ny dag med nytt utgangspunkt. En ny dag full av muligheter. Og en helt stapp full agenda. Faktisk kan jeg nå røpe at jeg straks får besøk inn døren her. Av en totalt ukjent. Det vil si, hun er en av disse jeg tidligere har omtalt som gode internettrelasjoner jeg er så heldig å ha. Vi leser hverandres blogger, snakker sammen på facebook og twitter – og nå skal hun komme hjem til meg. Ikke bare for å ta en kaffekopp og skravle, men forhåpentligvis gleder hun seg like mye som meg til den delen også. Hovedsaken for at hun kommer hit, er at hun er en av de hemmelighetene jeg så vidt har fortalt om. En av de, sier jeg – så ja, det er flere og ja, dere må vente flere før jeg kan fortelle om neste hemmelighet. Men; Hovedsaken for at hun kommer hit, er at hun jobber som journalist. Tenk det – en journalist vil snakke med meg! Om mitt nye firma, om min hobby og om jeg-vet-ikke-hva. Det er nok ingen bombe at jeg grugleder meg til den delen der. Men aller, aller mest gleder jeg meg til å møte denne fine personen som jeg har snakket med så lenge! Så får vi bare ta det derfra.

Men folkens; 
Jeg vet jeg i går skrev at jeg ikke akkurat følte meg som en inspirerende mor. Mange dager gjør jeg heller ikke det. Men innimellom, når jeg får gode kommentarer og tilbakemeldinger på ting jeg har gjort eller skrevet, så skjønner jeg at jeg har truffet noen eller noe. Da blir jeg så glad, så glad. Og det er en utrolig god følelse, det å føle at man har skrevet noe berører andre …eller inspirerer andre. Så – med den svarte skyen borte og med en ny, spennende dag foran meg – så vil jeg bare si; Om du har lyst til å stemme på meg, så setter jeg stor pris på det! Du kan gjøre det ved å klikke deg inn her – og så heter bloggen min «I just had to tell you so…» i pollen ca midt på siden.