Ettersom årsaken til at jeg fant skoledagbøkene mine er at mine foreldre har ryddet ut av en bod, medførte dette også at andre skatter ble funnet igjen. Og nå snakker vi ikke fjåsete, flau og forelska gjensynsglede…

Da mamma kom opp trappa her hjemme med kåpa mi, den jeg brukte da jeg var 2-3 år gammel, den som min elskede bestemor hadde sydd til meg – så var det rett og slett ståpels på armene og tårer i øyekroken. Vi hadde alle trodd at mamma hadde kastet eller gitt bort den kåpa for lenge siden, men det fikk vi altså motbevist i går. Heldigvis for meg, så anskaffet vi oss en liten prinsesse i familien vår for cirka halvannet år siden, så nå har jeg noen som denne kåpen kan gå i arv til.

At bestemor sydde denne kåpen til meg, skjønte jeg nok ikke hva skulle bety da jeg gikk med den – men nå setter jeg utrolig stor pris på det. Kåpen er sydd med sirlige sømmer, nydelige detaljer og med innerfor og tykt, varmt ullstoff. Bestemor var en magiker med sømmen sin og i følge min tante Nanny så kunne hun ta med sin mor i butikken, peke ut noen klær – og så gikk bestemor hjem og sydde tilsvarende klær til henne hjemme. Det er nøyaktig, kvalitet og med mye kjærlighet.

Bestemor sydde også en nydelig lue til og jeg har sett et bildet av meg selv med både lue og kåpe på, som jeg håper å finne frem til dere – så dere kan få se og sammenlikne. Ja, for jeg tok selvfølgelig på Linnea klærne med en gang og til tross for at det enda er litt stort til henne, så er det soleklart at hun skal ha på seg dette da vi skal i kirken på julaften. Og muligens noen anledninger før den tid også.

Enn så lenge, før jeg finner fotografiet av meg selv i habitten, så får dere nøye dere med bilder av vår lille prinsesse i mammas litt for store arveklær. Jeg får tårer i øynene av bare å se henne i dette og skulle selvfølgelig ønske at bestemor levde og fikk se henne hun også.

Men, hvem vet – det finnes jo engler over alt, eller hva – så kanskje bestemor ser allikevel?

Bildet nederst her, av bruntoner, synes jeg ser ut som om kunne vært tatt i riktig gamle dager. Utrolig hvor mye reduksjon av farger og de riktige klærne kan gjøre…