I dag kom alle tre barna hjem fra respektive institusjoner med hvert sitt kunstverk. Mammaen fikk presentert en malt gravmaskin med mann inni fra eldstemann og en abstrakt krussedull fra yngstefrøkna. Men det var lillebror midtimellom som fikk mest oppmerksomhet for sitt kunstverk, denne fine fredag ettermiddagen.

Han viste frem den store, fine tegningen til venstre her. Stolte kunne vi se at gutten vår hadde tegnet mennesker og fine var de …men vent, hvem er det han ikke har tegnet da? Vi er vitterlig fem i vår familie, kanskje det ikke er oss han har tegnet likevel? Så vi måtte spørre han. Og vi fikk forklaring. Følgende forklaring;

(Han begynner fra høyre mot venstre).
«Det er Linnea og det er meg og den største der er Noah.»

Så langt alt vel, han hadde tegnet alle tre barna og i helt riktig høydeforskjell, til og med. Mor og far var stolte, om enn fortsatt undrende på hvem den siste krabaten var. Så vi spurte. Igjen.

«Det er den i magen, mamma!»

Hva? Tror virkelig lillebrorgullet at jeg har baby i magen? Ønsker han seg en lillebror eller lillesøster til? Hjelpes, vi har sagt at nok er nok med tre stykker, føler det er riktig antall familiemedlemmer for vår familie. Oj, guri – tenk om han er ‘sanndrømt’, at jeg nå er gravid uten å vite det? Hjelp!

Ekte Mann ble ikke fullt like hysterisk og kunne rolig be lillebror forklare;

«Det er den maskinen vi har i magen, ser dere vel.»

Maskin?? Ikke baby, men maskin? Vi var totalt forvirret.

«Den maskinen vi har i magen som gjør mat om til bæsj!»

Naturligvis.
Greit, men da er jeg i alle fall ikke gravid.

Og med det ønsker jeg oss alle en GOD helg!