Jeg har akkurat brukt drøye 45 minutter på å fortelle godnatthistorier til våre to (noget overtrøtte) gutter. Det var først ett om verdens største troll, med verdens største nesebor (det kunne bo 20 og 25 mennesker i henholdsvis høyre og venstre nesebor) og inni disse neseborene bodde det tre gigantiske buser. Deretter slang jeg inn et eventyr om Ole Bole Brumlemann som hadde en veldig rumlete mage og som feis og bæsja hele tiden. Vel ferdig med mine historier og godt fornøyd med knis og fnis og store, måpende munner – så meddeler Noah at han skal fortelle et kjapt, morsomt eventyr til oss.

Noahs eventyr;

«Det var en gang tre mus og først tissa den ene musa over et helt tre. Og så tissa den andre musa over hele huset. Og til slutt tissa den tredje musa helt til Afrika. Og da kom det aviser i Afrika med at det var gult regn der nå.»

En meget stolt mor satt punktum for kvelden etter dette – og for en strålende måte å avslutte på. Jeg er rett og slett veldig stolt over min sønns evne til å fortelle en hel historie, inkludere poenget og faktisk ha et poeng som make sence. Gutten er tross alt ‘bare’ 5 1/2 år og har (så vidt meg bekjent) ikke hørt vitser av dette slaget tidligere.

Snakker vi om Norges nye vitsemaker her?